Sykkelferie i Alpene

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en fantastisk tur fra Alpene i Frenkrike. Jeg fikk muligheten til å ha verdens beste sommerjobb i firmaet Bergodal (bergodal.no). Her var jeg sammen med to andre spreke damer reiseleder for 20 andre syklister. Jeg var med på min første Bergodal tur i fjor, og jeg takket ja i år igjen for det er en helt fantastisk opplevelse.

Turen startet fra Fossum idrettsanlegg onsdag for 2 uker siden. Lene og jeg satt oss i bilen med alle syklene. Vi hadde en lang biltur foran oss. Etter ca 2000 km var vi framme i Annecy i Frankrike. Det tok oss ca 18 timer å kjøre veien ned til Frankrike. Turen gikk som en drøm uten de store problemene, bare en nesten uhell med å gå diesel tom.

Lene på vei til Alpene

Vi kom ned til Annecy på ettermiddagen på torsdag, så vi fikk litt tid til å komme oss etter en lang biltur uten søvn.

Endelig framme i Annecy etter en lang biltur.

Lørdag var første sykkeldag, og da skulle vi sitte på sykkelen i 8 dager på rad å kjøre mange av de kjente sykkelfjellene som de bruker i Tour de France.

Alle deltakerne samlet i Annecy før starten på turen

Dag 1: Annecy til La Clusaz, 68 km - 1803 høydemeter
Dagen startet i Annecy. De første 10 km var flate. Så gkk vi inn i turens første fjell,Col de la Forclaz-de-Montmin (1157 moh). Denne bakken var 10 km med 6% stigning. På denne toppen fikk vi et fantastisk utsyn over Lac Annecy.Etter toppen fikk vi en fin nedkjøring før vi fortsatte i småkupert terreng inn til neste stigning som var Col de la Croix Fry (1467 moh). En stigning på 11 km med 6,7% stigning. Altså en tøff bakke. Fra toppen av Col de la Croix-Fry gikk det rett ned til mål på etappen i byen La Clusaz. For de som ikke var slitne nok denne dagen hadde man muligheten til å ta et ekstra fjell, Col de la Colombière (1618 moh). Fjellet var på 13 km med en snittprosent på 6%. De sprekeste og mest ivrige valgte å legge turen opp dette fjellet før vi trillet ned igjen til målbyen. Det ble en hard og lang dag på sykkelen, hvor varmen gjorde turen til en kraftanstrengelse.

Legg til bildetekst

På toppen av siste fjell på den første dagen

Målbyen La Clusaz

Dag 2: La Clusaz til Bourg St. Maurice, 93 km - 2378 høydemeter

En ny og hard dag var kommet. I dag skulle vi over tre fjell. Første fjell startet rett utenfor hotellet. Første bakken som heter Col des Aravis (1498 moh) var på 6 km med en relativ lett stigning på 5%. Så det ble en fin start på dagen og vi kunne begynne rolig etter den varme dagen i går. Været i dag var litt dårligere. Oppe i fjellene var det tåke, men vi slapp unne regnet. Etter vi var over toppen fikk vi en fin nedkjøring på 11 km. Når vi kom ned fra fjellet gikk vi rett inn i neste fjell, ingen hvile å få her. Neste fjell var Col des Saisies (1656 moh). Dette fjellet var på ca 6%, altså ikke altfor bratt, men med 14 km så merker man stigninger som dette. På toppen av denne bakken ble været forvandlet til tåke til sol og fint vær. SÅ på denne toppen var dagens lunch. Etter at deltakerne hadde fått seg en god matbit og fylt opp med energi igjen så var det en lang nedkjøring på 16 km. Og når vi hadde kommet oss ned fra fjellet var det ikke en km flatt før vi gikk rett inn i nok en hard stigning.
Cormet de Roselend (1968 moh). Fjellet var på 19 km med en stigningsprosent på 6,5. En lang og hard bakke som virkelig ikke var for pyser. Veldig mye tåke opp denne bakken så man fikk ikke se så mye av utsikten. Fra toppen av bakken til målbyen Bourg St. Maurice var det 21 km. Nok en hard og lang dag på sykkelen. Men de spreke deltakerne klarte kraftanstrengelsen på en imponerende måte, og alle kom seg igjennom uten uhell.

Dagens første topp

Morten på vei opp til toppen

Lene på toppen av dagens siste fjelltopp

Fornøyde og spreke syklister på toppen av Roselend

Dag 3: Bourg St. Maurice til Saint-Jean-de-Maurienne, 100 km - 2174 høydemeter

Ny dag, nye muligheter. En av de store dagene i dag. I dag er det ett fjell som skal bestiges, det legendariske fjellet Col de la Madeleine (1993 moh). Dette er en gjenganger i Tour de France sammenheng. Hele 23 ganger har dette monsterfjellet blitt bruk i dette 3 ukers etapperittet. Det første 35 km av etappen gikk i slak nedoverbakke, altså veldig lett terreng. Etter 35 km starter dagen monsterfjell, Col de la Madeleine. En stigning på 25 km, med 6% i stigning og på slutten er det flere partier med over 10% stigning. Altså en "dødare" av en bakke. Vi var veldig uheldig med været på denne etappen. Regn og en tykk tåke som lå over fjellet. Hadde vi hatt været med oss denne dagen så hadde vi fått en fantastisk utsikt, men vi får heller ta det igjen foran TV'en når tour gutta kjører over dette fjellet. Fra toppen av fjellet ble det en veldig hard, kald og vanskelig nedkjøring fra fjellet. Det regnet og det var utrolig kaldt ned fra fjellet. Og at det i tillegg var så mye tåka at man kun så 10-15 meter foran seg så var dette rett å slett en farlig nedkjøring. Alle deltakerne viste fornuftig kjøring og all kom seg ned like hele. Fra bunn av fjellet til dagens målby var det ca 15 flatt. En fin dag tross været ikke var med oss. Deltakerne var i godt humør og stemingen var bra.

Meg på toppen av Madeleine

Deltakerne får god service av Unni.

Lene sørger for den beste maten før vi begynner på den harde stigningen opp til Madeleine

Dag 4: Saint-Jean-de-Maurienne til Alpe d'Huez, 95 km - 3032 høydemeter

I dag var det klart for turen kongeetappe. I dag skulle vi virkelig vise hva som bor i oss som syklister.

Legg til bildetekst

Vi startet fra gårsdagens målby Saint-Jean-de-Maurienne, herfra kjørte vi 3 små km flatt for vi gikk rett inn i dagens første stigning, Col du Mollard (1638 moh). En lang stigning på 18 km med 5,5% stigning. Altså ikke altfor bratt, og en grei bakke å starte denne harde dagen med. Stigning gikk fint og alle de spreke syklistene vi hadde med oss kom seg opp uten de store problemene. Etter toppen gikk det noen små km ned til starten på neste fjell, Col de la Croix-de-Fer (2068 moh). Dette er også et legendarisk Tour de France fjell som har blitt brukt 14 ganger i dette rittet. Dette er et fjell de også skal bruke i år. Stigningen opp til Col de la Croix-de-Fer var på 13,5 km med 5,6% stigning. De første km av bakken var relativt flate, lå på 2-3% før de siste km var det opp mot 13% på det bratteste. Dette var en fantastisk stigning i et utrolig landskap. Her fikk man virkelig se hvor fint det er r i Alpene. 1 km fra toppen av bakken var det klart for dagen lunch. Unni sto klar med påsmurte baguetter og Cola til alle mann. Etter toppen var det en lang og fin nedkjøring til bunn av det legendariske fjellet Alpe d'Huez (1860 moh). En stigning på 14 km med et snitt på 8,7%. På toppen av denne bakken var målbyen for dagens utrolig harde etappe. Stigningen opp til Alpe d'Huez ble krevende, det var også denne dagen veldig varmt så det ble en tøff fight til toppen. Det første 4 km av denne bakken er utrolig harde, opp mot 15% stigning og jevnt bratt hele tiden til den flater litt mer ut og ligger på 7-8% stigning til toppen. En lettelse å komme til toppen denne dagen, det var virkelig en kraftanstrengelse. Imponert over alle deltakerne som kom seg elegant gjennom denne etappen. For en fantastisk sprek gjeng.

Hilde og Jan Petter på dagens første topp.

Lene på vei opp til dagens andre topp

Fantastisk

Endelig på toppen

1 km igjen til toppen

Dagens siste topp

Endelig ferdig med turens kongeetappe

Dag 5: Alpe d'Huez til Grenoble, 91 km - 1422 høydemeter

Endelig en litt lettere dag. Dagen startet med nedkjøringen fra Alpe d'Huez. De første 40 km gikk nedover og flatt. Så kom dagens første og eneste stigning, Chamrousse (1650 moh). En rimelig tøff stigning, mange av deltakerne mente dette var en av de hardeste stigningen på turen. Bakken var på 18 km og hadde 7,6% i stigning. Tallene taler jo for seg selv, men skjønenr at denne bakken er hard. På toppen av bakken stod jeg klart med lunch til deltakerne. Det var min tur til å kjøre bilen i dag. Knall vær og en utrolig bra stemning i gruppen. Fra toppen av bakken fikk deltakerne seg en veldig fin nedkjøring, før de siste km inn til Grenoble var flate. Litt bykjøring på slutten, men med meg som guide foran i bil med GPS kjørte vi rett fram til hotellet. Nok en fantastisk dag var over. Godt over 30 grader og en fantastisk gjeng å være på tur med.

Dagens første og eneste topp

Trond og Lene tar seg velfortjent pust i bakken

Sven på toppen

Hele gjengen samlet på toppen. En stor gjeng spreke syklister

Team Segal

Dag 6: Grenoble til Die, 131 km - 2212 høydemeter

Turens lengste etappe stod for tur med to fjell som skulle sykles. Det første fjellet, Saint-Nizier-du-Moucherotte (1168 moh) som var på 16 km med en stigning på 4,7%. I forhold til det vi har vært igjennom på denne turen føltes dette fjellet nesten som flatt. Stigningen gikk som en drøm og alle deltakerne koste seg opp fjellet. Etter dette fjellet kjørte vi noen km oppe på denne fjellhyllen før det gikk nedover. Etter vi kom ned på flatene gikk det noen km i lett terreng før vi begynte på dagens siste stigning, Col de Rousset (1254 m). En litt anderledes stigning enn det vi har vært vant med. I starten gikk det ganske bra oppover noen få km, før det begynte å flate ut. Her var det neste helt flatt i mange km, før vi kom inn i den siste brattakken opp til toppen av stigningen. På toppen av denne stigningen var det en tunnel på noen hundre meter. Når vi kom gjennom denne tunnelen var det som å komme til et nytt land. Fra å være i Alpene kjøre vi gjennom denne tunnelen og plutselig var vi i Provence. For en fantastisk natur; Grønt, frodig og lavendellukt. Vi stod lenge å nøt synet som møtte oss på denne siden av tunnelen før vi satte oss på sykkelen igjen i en fin nedkjøring til dagens målby Die. Veldig fin og koselig by med trange gater.

Sprek gjeng på vei opp fjellsiden

Hege tar seg en pust i bakken etter en hard stigning

Morten ser like "pen" ut som han alltid gjør på sykkelen. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene her

Bjørn på toppen, alltid like blid

Tornd og Mette på toppen

Klatrekongene

Dag 7: Die til Aurel, 104 km - 2006 høydemeter

Dagen i dag skulle by på mange bakker. Hele seks bakker skulle bestiges i dag. Litt kortere bakker enn det vi hadde syklet før på denne turen. Her er overiskten over bakken vi syklet denne dagen:

Col du Prémol (964 moh)

Col de Pommerol (1081 moh)

Col de Soubeyrand (994 moh)

Col de Peyruergue (795 moh)

Col d'Aulan (845 moh

Og i tilegg til at det var en 5 km stiging opp til hotellet der vi bodde. Det ble en fantastisk dag på sykkelen. Området vi var i nå var helt anderledes enn det vi hadde kjørt før på turen. Vi var midt i Provence. Lavendel overalt. vi syklet i en parfymelukt av lavendel hele dagen. Hotellet vi bodde på dagen var i et sted som het Aurel, et fastastisk lite sted midt i Provence. Fikk virkelig lyst til å reise tilbake dit en gang. Stedet må bare oppleves.

Lene på en av dagens mange topper

Lene og meg på toppen

Eivind,Unni,Lene og jeg på toppen

For en fantastisk gjeng

Eivind,Unni,Lene og Rune på toppen

Dag 8: Aurel til Bedoin, 52 km - 1592 høydemeter

I dag var det klart for sjarmøretappen. Fra startbyen Aurel gikk det i lett terreng de første 10 km før vi begynte på kanskje turens mest mystiske fjell, Mont Ventoux (1909 moh). Dette er virkelig et fantastisk fjell. De første 15 km går gjennom en stor skog. Man ser ingenting, og plutselig etter 15 km langt inne i skogen kommer man ut til et månelandskap. Det er helt fantastisk. de siste 7 km av stigningen går i dette terrenget helt til toppen. Og det er ganske bratt. De siste 6 km går jevnt mellom 9-13% stigning. Dette er også et fjell som blir ofte brukt i Tour de France. (13 ganger). Det var her den kjente britiske syklisten Tom Simpson døde under Tour de France i 1967. Det er et minnemerke ca 3 km fra toppen etter Tom Simpson. Alle deltakerne kom seg fjennom dette fjellet, og alle var i lykkerus når de nådde toppen. Etter toppen gikk turen ned igjen på den andre siden av fjellet, til byen Bedoin. Champis flaskene ble sprettet og alle var lykkelig over at at turen var fullført. Deltakerne + meg ble fraktet i buss til Nice, og Unni og Lene tok på seg den harde oppgaven med å kjøre bilen med syklene hjem igjen til Norge.

Skimter toppen i det fjerne

For en fantastisk utsikt

Magisk

Endelig på toppen

Endelig framme i Nice

Det var litt om min sommerjobb. En fantastisk opplevelse. Og at det var med 20 fantastiske deltakere, gjorde denne turen til en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.

Jeg vil takke alle deltakerne for en fantastisk reise gjennom Alpene og Frankrike. Det har vært en stor glede å være på tur med dere. TUSEN TAKK!!!!

To spreke reiseledere