Klokken 06.30 i dag tidlig hørte jeg telefonen min lage lyder. Da kom jeg på at jeg hadde stilt klokka så tidlig i dag for å kjøre en økt på morgenen før jeg reiste på banesamling i Polen i dag. Jeg slo alarmen rimelig fort av igjen og la meg ned for å sove videre. Ikke lenge etter jeg hadde slått av ringeklokka hørte jeg igjen en ny alarm, da var det telefonen til Lene som ringte. Jeg momlet noe om at hun kunne slå den av å sove videre. Men har hun først bestemt seg for noe så blir det sånn. Hun nærmest dro meg ut av senga, lagde en herlig smoothie til forkost til meg, det var ingen vei tilbake. Vi satt oss begge to på rulla litt over kl 07.00. Lene kjørte intervaller, mens jeg kjørte 3x10 min styrketråkk. Kroppen var litt treig å få igang så tidlig på morgenen, men den kom seg utover i økta. Klokka litt over 08.00 var økta ferdig å jeg var stolt over meg selv at jeg kom meg igjennom en økt så tidlig på morgenen, men hadde det ikke vært for min kjære Lene så hadde jeg aldri klart å dratt meg ut av senga å få trent, det er helt sikkert. Takk skal du ha, det er sånne økter man tar innersvingen på konkurrentene.
Da er det snart klart for avreise til Polen og samling med forbundet. Gleder meg til å komme meg ned å få kjørt litt på velodromen igjen. Første økta på banene er kl 08.00 i morgen tidlig, så da er det bare å gi jernet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar